Dersom du driver egen bedrift kan du ikke ta ut lønn som vanlig ettersom du ikke har en tradisjonell eller vanlig form for ansettelse.
I stedet kan du foreta egne uttak som du kan benytte til privat bruk, som i det tilfellet vil ha funksjon som din lønn.
I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan lønn fungerer I et enkeltpersonforetak, men også hvordan lønn I et enkeltpersonforetak skiller seg fra lønn I et aksjeselskap.
Hvordan fungerer lønn I et enkeltpersonforetak?
Som nevnt kan du ikke ta ut lønn I et enkeltpersonforetak på vanlig måte.
Beløpet som eieren tar ut fra virksomheten kalles I stedet for egne uttak.
Et eget uttak trenger ikke være I form av kontanter. Det kan også være av bedriftens varer eller tjenester som du tar ut til egen fordel for egen regning.
Verdien av uttaket deklarerer du deretter som inntekt I selvangivelsen.
Eier du et enkeltpersonforetak er du ikke å anse som ansatt I bedriften, og dermed kan du ikke angi kontantuttak som en utgiftspost.
Egne uttak belaster den egne kapitalkontoen, og vil dermed ikke påvirke driftsresultatet.
I et enkeltpersonforetak skatter man av driftsresultatet, og ikke hvor mye penger du tar ut fra bedriften. Dermed er det man kan kalle for lønn i et enkeltpersonforetak det samme som bedriftens gevinst.
Alle uttak skal bokføres. Dermed kommer det totale beløpet på kontoen for egne uttak til å øke, samtidig som bedriftens kapital minsker. Det er derfor viktig at du setter til side penger for å dekke skatten som skal betales hvert år.
Du må også betale sosiale avgifter, som I et enkeltpersonforetak kalles for egenavgifter.
Dersom du har en vanlig ansettelse I tillegg til ditt enkeltpersonforetak regnes lønnen fra denne sammen med gevinsten fra din bedrift. I så fall vil dette påvirke hvordan du beskattes.
Sørg for at du vet hvilke skatteregler som gjelder for deg og din bedrift.
Skatt I Norge
I Norge har vi progressiv beskatning, der marginalskatten øker jo høyere inntekt du har. Siden det er du som privatperson som er skattesubjekt beregnes skatten din ut fra hvor høy din totale inntekt er – altså ikke bare enkeltpersonforetakets overskudd, men også øvrig lønnsinntekt med mer.
La oss ta for oss et eksempel der et enkeltpersonforetak går med 500.000 kroner i overskudd, og innehaveren for enkelthets skyld ikke har andre inntekter.
Du starter med det regnskapsmessige overskuddet (alminnelig inntekt) på 500 000, og trekker fra personfradraget på 56 550 kroner (2019) før skatten beregnes.
Da står vi igjen med 443 450 kroner, som beskattes med standardsatsen på 22 % for alminnelig inntekt.
(443 450 / 100) X 22 = 97 559 kr
En pen sum, men vi er ikke ferdig. I tillegg til dette skal det nemlig trekkes trygdeavgift på 11,4 % og trinnskatt etter følgende satser (2019):
Trinn 1 = 1,9 % etter 174 500
Trinn 2 = 4,2 % etter 245 650
Trinn 3 = 13,2 % etter 617 500
Trinn 4 = 16,2 % etter 964 800
Merk imidlertid at trygdeavgiften og trinnskatten ikke skal trekkes av alminnelig inntekt som skissert tidligere, men av det som kalles personinntekten.
Skatteregler enkeltpersonforetak
Det første man må være klar over er at et enkeltpersonforetak ikke er et eget skattesubjekt. Det betyr at det ikke er selskapet, men innehaver som er ansvarlig for skatten. Alt overskudd i enkeltpersonforetaket ditt regnes som innehavers personlige næringsinntekt, og skal beregnes skatt på.
Det er med andre ord ikke slik at du tar ut «lønn» fra enkeltpersonforetaket. Du eier overskuddet og kan når som helst ta ut penger til å dekke ditt private forbruk når du ser det er rom for det.
Men husk at det ikke bare er slike private uttak du skal betale inntektsskatt av – selv om du skulle la overskudd ligge igjen i selskapet som buffer regnes det likevel som din næringsinntekt. Det er med andre ord ikke mulig å redusere skatten ved å være «sparsommelig» med hva du tar ut til deg selv.
I Norge er det bestemt at inntekt på kapital skal ha en flat skatt på 22 %. Inntekt på arbeid skal imidlertid først beskattes med 22 %, og deretter med trygdeavgift og en progressiv trinnskatt som øker jo mer man tjener. For å finne hvor mye du skal betale i disse «ekstraskattene» må man derfor trekke kapitalinntektene fra beregningsgrunnlaget, og det er dette vi kaller personinntekt.
Alminnelig inntekt = all inntekt
Personinntekt = all inntekt – kapitalinntekt
Effektiv skatt på næringsinntekt i enkeltpersonforetak blir dermed et sted mellom 30 – 40 % for de aller fleste, med et absolutt tak på 49,8 %. Igjen, husk at dette sees i sammenheng med øvrig inntekt, så har man eksempelvis en lønnsinntekt i tillegg til enkeltpersonforetaket vil en raskere nå trinnskatten.
Forskuddsskatt
Selv om det altså er selskapets overskudd i løpet av året som helhet som utgjør skattegrunnlaget, så skal enkeltpersonforetak likevel betale forskuddsskatt fire ganger i året:
- 15. mars
- 15. mai
- 15. september
- 15. november
Grunnlaget for forskuddsskatten er forventet overskudd i foretaket inneværende år.
Du har selv ansvaret for å søke om å få utskrevet forskuddsskatt når du starter enkeltpersonforetak. Du gjør dette ved å endre skattekortet ditt .
På skattekortet vil du påføre hva du forventer å få i overskudd inneværende år. Basert på dette vil skattemyndighetene beregne hva du skal betale i forskudd, og de vil sende deg innbetalingsblanketter som er påført sum og betalingsfrist.
Umiddelbart etter registrering vil du få vite hva innbetalingene vil være på. Slik kan du begynne å sette til side penger til skatten. Opprett gjerne en egen konto til dette formålet.
Lønn i enkeltpersonforetak kontra aksjeselskap
Å ta ut «lønn» I et enkeltpersonforetak skiller seg en del fra hvordan man gjør dette I et aksjeselskap.
I og med at et enkeltpersonforetak ikke er en egen juridisk person har du personlig ansvaret for bedriftens økonomi. Derfor er det ytterst viktig at du skiller mellom bedriftens og din private økonomi.
Å beregne gevinsten I forvei kan være vanskelig. Som regel settes skatten og egenavgiftene til ca. 45% av nettoinntekten.
Vær derfor forsiktig når du foretar egne uttak så du ikke står med en tom bedriftskonto ved slutten av året, og dermed ikke kan betale skatten.
Til forskjell fra et enkeltpersonforetak er et aksjeselskap en egen juridisk person. Dette medfører at du ikke personlig har ansvaret for eventuelle økonomiske problem eller konkurser.
Du kan, I motsetning til I et enkeltpersonforetak ha både rolle som eier, deleier og ansatt I et aksjeselskap.
Ansettelsen innebærer at du får et ansettelsesbevis, fast lønn og ekstra sikkerhet. Bedrifter betaler din lønn, trekker skatt, melder inn til skatteverket, samt deklarerer for dine sosiale avgifter.
Beregne lønn I et enkeltpersonforetak
Før du kan beregne hvor mye du kan ta ut som egne uttak fra bedriften må du beregne hvor mye skatt og egenavgifter du skal betale.
Her snakker man ofte om brutto- og nettofortjeneste. Bruttofortjenesten er det man tjener før skatt, og nettofortjenesten er resultatet etter skatt.
På samme måte beregner man lønn ved en ansettelse ved siden av, der bruttolønn er det du tjener før skatt og avdrag trekkes, mens nettolønn ert det du faktisk får utbetalt.
Også når man bedriver kjøp og salg av varer og tjenester må man forholde seg til begrepene brutto og netto.
Dersom man retter seg mot, og selger til forbrukermarkedet skal man alltid benytte bruttopris. Dette betyr at prisen man oppgir har iberegnet moms, toll og andre avgifter.
Er virksomheten derimot rettet mot bedriftsmarkedet benytter man som regel nettopriser.
Dette betyr at prisen er uten moms grunnet at bedrifter oftest får fradrag for denne avgiften.
For å konkludere
Nå som du har litt mer kunnskap om hvordan lønn fungerer I et enkeltpersonforetak, kanskje du har kommet et steg nærmere beslutningen om å starte din egen bedrift.